Fra en står opp om morgningen vil ADHD-symptomene skape problemer. Her er en konstruksjon av hvordan min hverdag kunne se ut før jeg ble diagnostisert med ADHD.
En helt vanlig morgen kan ende som en katastrofe fordi jeg under frokosten kommer over en spennende artikkel/nyhet på telefonen som jeg bare må lese ferdig. Konsekvensen er at jeg blir hengende etter med alle oppgavene jeg skal gjøre før jeg kan gå ut døren. Jeg stresser rundt for å bli ferdig og jeg løper til bussen som jeg akkurat ikke rekker. Da skyller frustrasjonen og følelsene innover meg og jeg klarer ikke å styre meg selv. Tårene renner nedover kinnene mine og jeg føler meg elendig. Jeg begynner å rakke ned på meg selv fordi jeg ikke mestrer de helt elementære tingene i livet. Når jeg endelig kommer på bussen, et kvarter for sent, innser jeg at jeg har glemt lommeboken. Jeg fortsetter å snakke nedlatende til meg selv, om at jeg er den eneste i verden som klarer å glemme lommeboken nesten hver eneste dag (som er en overdrivelse). Jeg sminker meg på bussen for det rakk jeg ikke hjemme fordi jeg ble så opphengt i den spennende artikkelen. Når jeg endelig ankommer jobb er jeg egentlig utslitt fordi jeg har stresset så mye for å komme meg dit.
På veien hjem handler jeg mat. Når jeg endelig kommer hjem ser jeg at jeg har glemt flere viktig ting jeg skulle hatt. Jeg er utslitt etter jobb og må lade litt med en serie før jeg begynner å lage middag. Jeg lager middag samtidig som jeg ser på noe. Når middagen er ferdig fordøyd blir oppvasken stående igjen. Det er umulig å ta oppvasken på kvelden. Avtalen jeg hadde for kvelden ble avlyst fordi jeg måtte jobbe, men jeg truer meg på trening. Jeg vet det er bra for meg, men magen slår seg vrang og jeg skuffer meg selv når jeg ikke innfrir målene jeg har for treningen. Jeg er likevel helt utslitt, selv om jeg ikke fikk gjennomført hele økten. Jeg spiser og legger meg helt utslitt.
Comments